artikkelen og illustrasjonen
er gjengitt fra Alt om fiske nr 10 2008
med forfatter og illustratør's samtykke.
Tekst: Per Tørmoen Utgaveansvarlig Budstikka Pluss Budstikka.Media
Illustratør: Phillip Hauglin
Kona di velger du av kjærlighet. Fiskekompisen er langt viktigere enn som så. Når hele tilværelsens mening samles i ett eneste punkt, når godværet banker inn over fjellet, når klekkingene er så massive at røyeflakene holder morgenmøte i Vakkervika før de velger retning for dagens patruljerunde. når fisket er så bra at du lurer på hvilke av de fire kilosørretene du skal gå for, sånn til å begynne med, før du legger ut på dagens utflukt mot elva med de virkelig store fiskene, da er det bare
en ting som er viktigere enn å være der: å være der med rett mann.
Å velge fiskekompiser med andre ord ikke noe du tar lett på. Kona di skal du tross alt bare dele alt det andre med, fiskekameraten har har du med deg når det virkelig gjelder.
Derfor må en mulig fiskevenn veies og måles etter alle kunstens regler. Den rette er verdt sin vekt i gullfasantopping.
Fiskekompisen er faktisk viktigere enn både sjefen din og kona di, for du har knapp og tilmålt fisketid her på jorden, og unødvendige misser kan være fatale. Mens du tross alt har et helt liv å ta av når det kommer til jobb og samliv.
Jeg mener, en dårlig uke på jobben følges gjerne av nye sjanser uka etter. En stygg fight med kona drukner lett i gledesrusen over forsoningen to dager etterpå.
Å misse sommerens tre feteste fiskedager, derimot, for eksempel fordi kompisen din insisterer på en svipptur til Frøya eller et familiebesøk i Tromsø, (jeg mener, når vi tross alt er her oppe, liksom) - det gjør uopprettelig skade. Og er utilgivelig.
En god fiskekamerat skjønner sånt intuitivt.
En annen, meget viktig egenskap hos fiskekameraten din er at han aldri må være den som trekker gjennomsnittstempoet ned, det kan være katastrofalt.
Tenk deg for eksempel at dere går glipp av en kort klekking i halv sekstida om morran?
Fordi kompisen ikke hadde med mobilen og nå insisterer på å snu for å hente den, og dermed hefte dere i minst en halv time.
Eller hva med dusten som stadig glemmer snella hjemme og for eksempel lurer på om dere ikke bare skal kjøre innom en kompis borti her (bare et par mil lenger oppe i dalen) som han er nesten sikker på er hjemme, for å låne en?
Det går selvsagt ikke. Venner av sånt kaliber får vi overlate til seilerne eller golferne eller andre som ikke har så viktige ting fore.
Vi fiskere har rett og slett ikke råd til å holde oss med den slags folk. Selve utvelgelsen av fiskevenner er ofte en vanskelig øvelse, men det virkelig gode emnet avslører seg alt fra starten; en god fiskekompis-kandidat har liksom alt på plass.
Din humor, ditt syn på fallskjerm kontra CdC, din holdning til garnfiske ... Du forstår.
Det dårlige emnet viser seg som regel ganske fort det og, for alt i planleggingen av en fisketur kommer avgjørende holdninger fram; innstilling til å gå tre timer med sekk, vektlegging av pappvin versus kneippbrød, evnen til forstå at en liter cognac veier mindre enn to halvlitere med pils, og så videre.
I tillegg kommer holdninger til og kunnskap om det fisket akkurat du er hekta på, naturligvis, men det skjønner du nesten ut av de andre tingene. Ingen skarpskodd ørretjeger kommer tre timer for seint til en avtale eller drar på tantebesøk til Tromsø, for å si det sånn.
Forskjellen på en wannabe-fiskekompis og en seriøs kandidat er med andre ord som forskjellene mellom en Toyota Corolla og en Porsche 911.
Begge ser like ut for mora mi, men det er oseaner imellom. Du merker det med en gang du gir gass.
Feil mann havner umiddelbart etter. Og der blir han.
